INTERVJUER/REPORTASJER

Celletallsmålinger gir kontroll på jurhelse

Rasmus Lang-Ree

Eilertsen gård i Harstad kommune i Troms

  • Tor Arne og Bodil S. Eilertsen

  • 1500 dekar dyrket (eid og leid)

  • Grunnkvote på 860 000 liter

  • 100 – 110 kyr i produksjon (normalt 80 – 85)

  • Avdrått på ca. 9 500 kg EKM

  • Full framfôring av oksekalver

  • Livdyrsalg av drektige kviger

  • 70 ammekyr – mest Charolais, men med innslag av Hereford og Limousin

Aktuell for å være med å teste DeLavals nye celletallsmåler som ble lansert på verdensbasis i mai

I år håper Tor Arne Eilertsen å produsere over 1 million liter, og tror det er eneste sjansen han får til det. Fjøset ble bygd i 2007 og påbygd i 2013.

Foto: Bodil S. Eilertsen

Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær. Tidligere har han sammen med kona drevet både stordyrpraksis, dyreklinikk og hesteklinikk, men nå er det gårdsdrift 100 prosent bortsett fra noen operasjoner på hest.

Brukte både ny og gammel modell en periode

For Tor Arne Eilertsen er celletallsmåleret godt verktøy for å hente ut pristillegget for lavt celletall.

Siden begge melkerobotene ble skiftet ut – men til litt ulike tidspunkt – var både den gamle modellen OCC og den nye MCA (Milk Cell Analysis) i bruk en periode i februar/mars i år. - Den nye celletallsmåleren er betydelig mer driftssikker, svarer Tor Arne på spørsmål om hva som er den største forskjellen han har erfart.

Han forteller at med den nye er det kun å sørge for å etterfylle reagenser og så går den uten «tullestopp». Videre mener han MCA er mer nøyaktig enn OCC. Når han sammenligner med kukontrollprøvene ser han at det samsvarer mye bedre. MCA anvender for øvrig samme teknologi som de store meieriselskapene bruker og nettopp derfor skal målingene være mer nøyaktige.

Slik brukes celletallsmåling

Tor Arne Eilertsen synes celletallsmåleren er enkel og lite arbeidskrevende å bruke. Produsenten av reagensene som brukes i testen varsles over nett når det er på tide med nye forsyninger og sender dette automatisk.

Foto: Bodil S. Eilertsen

Tor Arne forteller at han stiller inn slik at alle kyrne testes ved hver eneste melking i starten av laktasjonen helt til produksjonen har stabilisert seg etter 30-40 dager. Deretter ser han an kyrne, men går da vanligvis over til å måle celletall ved hver 6. til 10. melking. Hvis det er ting som pågår i fjøset som kan være uheldig for jurhelsa - som for eksempel da robotene ble byttet - kjører han celletallsmålinger hyppigere. Likeens når det er varmt og mye fluer om sommeren, for å oppdage sommermastitt tidlig.

Tiltak når det er høyt

Celletallet på ei ku kan gå litt opp og ned, og Tor Arne gjør ikke tiltak før celletallet er over 1 million. Da sjekker han almenntilstanden til kua. Er den ok økes melkingsfrekvensen ved å stille inn på melking ved 5-6 liter forventet melkemengde. Tor Arne sier fordelen med hyppige celletallsmålinger er at tilløp til en jurbetennelse kan oppdages så tidlig at hyppigere melking kan være tilstrekkelig behandling.

Ønske om mer automatisering

Tor Arne kunne ønske mer automatisering for at enda flere kan ha å ha nytte av celletallsmålinger. Når celletallet bare måles hver 5. eller 10. melking, kunne registrering av konduktivitet (melkas ledningsevne) eller nedgang i produksjonen i en kjertel automatisk føre til justering av frekvensen for celletallsmåling og at roboten automatisk stiller seg inn på hyppigere melking hvis celletallet viser seg å være over grenseverdi.

Margin å hente på lavt celletall

Med tilleggsbetaling for lave celletall, mener Tor Arne det ikke er tvil om at økonomien går i pluss med celletallsmåler på roboten. Han forteller at det er et viktig hjelpemiddel for å klare å holde celletallet i besetningen lavt. Fra 1. juli kan han oppnå et pristillegg på 77 400 kroner for et årsleveranse på 860 000 liter (grunnkvota) hvis celletallet ligger under 112 000 for alle leveransene (se faktaboks). I tillegg kommer spart tid og kostnader fordi forandringer i juret oppdages så tidlig at jurbetennelser unngås. Celletallsmåling med MCA er ifølge Harstad-bonden veldig enkelt å ta i bruk og svært lite arbeidskrevende.

Tillegg for lavt celletall

Fra 1. juli betaler Tine et pristillegg på 9 øre for leveranser med celletall under 112 000. Pristillegg for lavt celletall starter fra 220 000, mens trekk i prisen slår inn fra 231 000 og høyere.

Tips for lavt celletall

På spørsmål om noen gode tips for å holde celletallet i besetningen lavt, svarer Tor Arne at ut fra hans erfaring både som veterinær og melkeprodusent at det aller viktigste er å holde jevne melkingsintervaller. En god kutrafikk og alltid fôr på fôrbrettet er viktig. Veterinæren forklarer dette med at når juret er tømt går produksjonen opp til 9-10 liter raskt. Da øker motstanden og produksjonen minsker. Derfor er det om å gjøre å sørge for at juret blir tømt så fort det inneholder 9 – 10 liter melk.